Elling Reitan

Elling Reitans maleriske verden er befolket av madonnaaktige kvinner, av temaer hentet fra den antikke mytologien som de ni kvinnelige musene, av Pegasus, mytehesten som gav kunstneren inspirasjon, av svevende skikkelser, harlekin-figur, engler og bibelske scener, av dyreskikkelser, av tegn. Symboler fyller de drømmeaktige landskapene, hvor flere virkeligheter flettes inn i hverandre og en ny imaginær, allegorisk verden skapes. En tidløs, stedløs verden, hvor man går inn og ut av flere bilder og flere rom i ett og samme bilde. Ofte samles bildets elementer i en ramme av et malt kryptisk, symbolspråk. Noen tegn er gjenkjennelige, andre ikke – men selv pseudosymbolene gir en underlig følelse av gjensyn. Blant disse knaggene til å henge assosiasjoner på, er mange tegn hentet fra vår felles, etablerte symbolverden, og den rikholdige håndboken ”Tanketecken” (Carl G. Liungman) er aldri langt unna. Maleren Elling Reitan tok formm på det ekspresjonistiske 80-tallet, hvor maleriet igjen kom i fokus, under slagordet ”tilbake til maleriet”. Reitans glede over sterke, klare farger falt sammen med 80-tallets ofte såkalt heftige koloritt.

- Det har nok påvirket meg. Jeg har sett mye billedkunst, særlig samtidskunst. Når jeg er i New York ha jeg aller mest glede av gallerirundene, og det å se hva som rører seg i tiden.

Allerede i Reitans tidligere arbeider, hvor inspriasjonen fra Nerdrum er svært tydelig og formspråket, menneskene, landskapet er nerdrumsk, presser disse sterke fargene seg på: rødglødende himmel , irrgrønn vannkilde, koboltblå elv.

- Jeg begynte å søke min egen stil da jeg gikk hos Nerdrum, hvor alle kopierte mesteren. Jeg følte det var begrensninger og postulater med Nerdrum-stilen. Jeg ville bruke det håndverksmessige jeg lærte der, men samtidig ville jeg benytte sterke farger. Farger har jeg alltid likt og begynte tidlig å eksperimentere med dem. Jeg har aldri vært villig til å stenge ut noen muligheter. Jeg vil ha frihet til å gjøre hva jeg vil.

Uansett er Odd Nerdrum, sammen med Jens Johannessen, de som har betydd mest for hans maleriske utvikling. Johannessens sterke farger har funnet gjenklang hos Elling Reitan, og Johannessens konstruktive, ofte skarpe kritikk og insistering på at man skal ”ikke bare male et bilde; du skal dyrke det”, har gitt Reitan nyttige innspill.

- Det er nok de to som har gitt meg mest. Hos Nerdrum lærte jeg mye om oppbygging, komposisjon, preparering av lerret – om selve håndverket.